(Linns fornemmelse for retorikk) HAR FLYTTA!

Dagens retoriske figur er inspirert av min retoriske reklamevenn Rolf. For å forstå inspirasjonen bør du lesa heile innlegget, men er du vidarekommen kan du byrja nederst, der poenget er. Eg har pusta støvet av praktverket Retorisk leksikon av Tormod Eide, og den gir meg følgjande forklaring på antimetabolé:

Figur som innebærer at et utsagn snus om ved at to begreper gjentas i khiastisk ordning samtidig som deres syntaktiske funksjoner gjensidig byttes om («spise for å leve, ikke leve for å spise»).

Her må me først ta ein titt på Khiasme:

Ordstillingsfigur som innebærer at (syntaktisk eller semantisk) motsvarende ledd kommer igjen i omvendt rekkefølge, «kryss-stilling», etter mønsteret a-b-b-a.

Døme på antimetabolé (som altså også inneheld ein khiasme):
Våren 2007 tok eg faget Retorikk i litteratur og rett, eit av spesialiseringsfaga innan retorikkprogrammet ved UiB. I presentasjonen av faget (ikkje den du finn på nettsidene, ansette ved litteraturvitenskap er glade i å dele ut ark i staden for å gjera dei tilgjengeleg på nett, og ikkje minst har dei ein hang til overheadmaskiner) kan ein lesa at

Hovedfokus vil rettes mot «retten i litteraturen og litteraturens rett».

Liknande formuleringar var det mange av i faget, blant anna i ein av pensumtekstane, eit essay av professor Arild Linneberg. I teksten Domstalen som genre: Tilfellet Birgitte Tengs og litteraturkritikken (som forresten er ein god tekst som bør lesast) finn me følgjande mellomoverskrifter: (utheving gjort av meg)

Dommernes dårlige dikting: Tilfellet Birgitte Tengs

og

Diktingas dårlige dommere

Eller som Retoriske Rolf ville sagt det:

Arild Linnebergs antimetabole og antimetabolens Arild Linneberg.

Under: Dette har ingenting med Arild Linneberg å gjera, men er ein illustrasjon av antimetabolen frå Unfrozen Caveman Rhetorician